Hvordan flyplasstøy ødelegger helsa di
Hva assosierer du med begrepet «forurensning»? Vi vedder på at tankene dine først og fremst går i retning av slike ting som eksos, fossile brennstoffer samt generell forsøpling, og du tenker ikke umiddelbart på støy. Unntaket her kan være de som bor i nærheten av en større flyplass, og som er altfor godt klare over konsekvensene av støyforurensning.
Helsemessige konsekvenser av støy
Ifølge tallene fra EU, er ca 80 millioner EUs borgere utsatt for et støynivå som anses for å være farlig for helsa. I 2010 rapportere Klima- og Forurenskningdirektoratet at støy rammet omtrent 1,7 millioner nordmenn, en halv million er sterkt plaget, mens 200000 har problemer med nattesøvnen. Støy medfører ikke bare en følelse av ubehag – konsekvensene er være langt alvorligere:
- søvnvansker
- endringer i fordøyelsessystemet
- endringer i blodtrykket
- lavere faglig/akademisk prestasjon
Helseplagene som støy medfører, er godt dokumentert i studier. Et godt eksempel er høyere blodtrykk hos barn som bor i nærheten av Los Angeles International (LAX) eller endringer i endringer i sirkulasjonssystemet hos barn bosatt i nær München (MUC).
Det burde derfor ikke komme som noen overraskelse at blant de viktigste målene for EUs transportpolitikk er å redusere støy. EU anser beskyttelse mot for høyt støynivå for å være viktig i sammenheng på grunnleggende menneskerettigheter.
EU trer inn
Det fulle navnet på forskriften som tar for seg støyproblematikken er «Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2002/30/EF av 26. mars 2002 om bestemmelser og prosedyrer for innføring av støyrelaterte driftsrestriksjoner i fellesskapets lufthavner» Målet er beskrevet som «å begrense støy på lufthavner». Direktivet gjør det mulig å treffe nødvendige, praktiske tiltak for å redusere støynivået på europeiske flyplasser.
Hos mange leder EU-forskrifter tanken hen på skrukkede jurister og hauger med støvete dokumenter som hverken leses eller settes ut i livet. Hos andre vekker de også assosiasjoner med allestedsnærværende byråkrati som stikker kjepper i hjulene på bedrifter og stater ved å sette opp normer for bortimot alt. Det viser seg derimot at slike dokumenter kan ligge til grunn for praktiske løsninger på problemer som er til plage for lokalsamfunn. Et god eksempel på en slik situasjon er Brussel (BRU). I 2007 ble selskapet European Air Transport (en del av giganten DHL) ilagt en bot på €56113 for overskridelse av støynivå.
Oslo Lufthavn – lysende eksempel
Det er ikke bare EU for sørger for å senke støynivået ved flyplasser. For en stund siden skrev vi om det nye regelverket for flytrafikken på Østlandet. Regelverket som har forårsaket en del forsinkelser den siste tiden, har nettopp som formål å beskytte dem som i nærheten av Oslo Gardermoen (OSL) mot støy. Det både regulerer flytrafikken på en oppfinnsom måte og begrenser den. Nedenfor følger en flott video som anskueliggjør hvordan det fungerer i praksis. Du kan også følge lenken og ta en titt på vår artikkel som omhandler innføringen av det nye regelverket.
